Hei, jeg heter Stig Aarmo, er 32 år gammel og bor i bygda Nordkisa sammen med
samboeren min og våre to fantastiske barn. Livet mitt er fylt med glede og eventyr,
takket være min lidenskap for IPSC (International Practical Shooting Confederation).
Min reise i IPSC begynte i desember 2019, da jeg bestemte meg for å gi denne
spennende sporten en sjanse. Jeg hadde ingen anelse om hvor langt denne reisen
ville føre meg. Allerede i 2020 skjøt jeg mitt første Level 3-stevne, og jeg følte at jeg
var på rett spor. Det var som om skytebanen var mitt andre hjem.
I 2023 oppnådde jeg en av mine største drømmer da jeg ble en del av det nasjonale
landslaget og fikk æren av å representere Norge i Hellas.
Jeg har hatt glede av å delta i IPSC-stevner over hele Norden, fra Norge til våre
naboer i Sverige og Danmark, og til og med over dammen til USA. Hver konkurranse
har vært en ny utfordring og en mulighet til å vokse som skytter.
Men IPSC er mer enn bare konkurranser og trofeer for meg. Jeg har også blitt en
instruktør innen sporten og har hatt gleden av å dele kunnskap med andre
entusiaster. Jeg har holdt kurs i Oslo og i Sarpsborg og Brumunddal. Å se mine
elever utvikle seg og mestre ferdighetene deres har vært utrolig givende.
Året 2023 har virkelig vært et utrolig år for meg. Jeg har stått på toppen av pallen i
Level 3-stevner både i Norge og Sverige, og det har vært en bekreftelse på all hardt
arbeid jeg har lagt ned.
IPSC er ikke bare en sport for meg; det er en lidenskap som har tatt over livet mitt.
Jeg tilbringer utallige timer på treningsbanen og reiser land og strand rundt for å
konkurrere. Men det som virkelig gjør IPSC spesiell er fellesskapet og vennskapene
jeg har bygget langs veien. Disse båndene, som aldri ville ha blitt knyttet uten IPSC,
betyr like mye for meg som mine prestasjoner på skytebanen.
Så ja, IPSC er mer enn bare en sport for meg. Det er en livsstil som har beriket mitt
liv på måter jeg aldri kunne ha forestilt meg. Jeg gleder meg til å se hva fremtiden
bringer og til å fortsette å skyte for glede, for utfordringen og for vennskapet som
alltid vil være en del av denne fantastiske reisen.
Jeg vil gjerne gi staffetpinnen vidre til Espen Fiskebeck