I september 2022 kom DSSN sitt første nyhetsbrev ut. Her fortalte Simon litt om seg selv og sine tanker rundt skytesporten vi alle er så glade i. Avslutningsvis utfordret han meg til å skrive denne månedens nyhetsbrev.
Jeg heter Lars-Einar Henriksen Kjøren og er 45 år. Jeg er lykkelig gift med Helga Charlotte Kjøren og sammen har vi tre gutter; Jakob Evander på 6 år, Kjeld Joakim på 9 år og Per-Kristian på 13 år. I tilegg har vi en hund. Trettenåringen har akkurat startet på nybegynnerkurs i dynamisk sportsskyting og har som mål å slå sin far på sikt
Vi bor i Harstad, men familien har bodd både i Tromsø og i Kirkenes tidligere. Far er offiser og mor er lege så det har blitt litt flytting opp gjennom tiden. Nå har vi derimot bygget hus på nabotomten til svigermor og bestemt oss for å slå rot her i Harstad. Skulle det bli noe endring av jobb for meg får jeg heller starte med pendling igjen.
Som småbarnsfar er nok hverdagen min like travel som resten av dere som er i lignende situasjoner. Både jeg og fruen har mellomlederroller på jobb, vi er aktive i flere idrettslag og ungene har fra 1-3 fritidsaktiviteter hver. Kveldene er fulle av kjøring til og fra en rekke aktiviteter. I tillegg skriver jeg på en masteroppgave fram til sommeren.
Når det gjelder skytesport ble jeg tidlig interessert i dette. Det startet med spede forsøk hvor vi lagde armbrøst på hytta, gradvis overgang til luftgevær, deretter salongrifle og leirdueskyting med hagle.
På videregående var jeg relativt aktiv som leirdueskytter og rypejeger. I 1996 startet jeg på befalsskole og jeg har vært i Forsvaret siden da. I Forsvaret ble jeg utdannet som instruktør på de våpensystemene vi hadde på den tiden og har fått nye kurs etter hvert som Forsvaret har fått nye våpen. Med tiden har det blitt både krigsskole og en rekke kurs i inn- og utland. Privat har jeg vært en ivrig jeger, primært etter småvilt, men også noe elg når tiden har strukket til. Jeg har hatt et par deployeringer til utlandet og i forbindelse med opptrening til slike oppdrag er det et særlig fokus på utdanning på enkeltmannsferdigheter og da særlig skyteferdigheter.
I sum har jeg vært skytter i ca 30 år og instruktør i om lag 25 år. Hovedfokuset har vært på praktisk skyting i regi av Forsvaret, men jeg startet for noen år siden med Dynamisk sportsskyting og er for tiden leder i Hålogaland Dynamiske Sportsskytterklubb (www.hdss.no). Vi er en klubb på om lag 45 medlemmer som leier oss inn på Heggenkollen skytebane. Klubben er relativt ung og ble startet med basis i dynamisk-gruppa tilhørende Harstad Pistolklubb. Etter et enstemmig årsmøtevedtak i
moderklubben ble det besluttet at Harstad Pistolklubb ikke lengre skulle være medlem av DSSN, men kun NSF. De skytterne som ønsket å være tilknyttet begge forbundene hadde mulighet til å bli medlem av HDS.
I Hålogaland Dynamiske Sportsskytterklubb er vi opptatt av å være inkluderende. Vi har både fokus på å ta vare på gamle medlemmer, men også på å få nye medlemmer til å føle seg velkommen. Vi gjennomfører for tiden et seks måneders nybegynnerkurs hvor vi har tolv elever i alderen 13 til 60.
Medlemmene i klubben er av begge kjønn og i et stort aldersspenn. Det er dog ikke til å underslå at vi rekrutterer godt på at Forsvaret har en del avdelinger i området. Kystjegerkommandoen, Forsvarets Personell- og Vernepliktssenter og 139 Luftving på Evenes har en del ansatte som har lyst til å skyte. I tillegg får vi medlemmer fra Harstad sykehus, oljeindustrien, universitetet og en rekke andre arbeidsgivere og skoler. Klubben gjennomfører godkjenningskurs ved behov. Det er dog en viktig
balansegang mellom å rekruttere og beholde. Fokuset på rekruttering må ikke gå ut over klubbens evne til å beholde de medlemmene som allerede er der
I DSSN har jeg ingen andre verv enn klubbleder. Jeg har dog blitt bedt om å bidra litt i prosjektet med å utvikle utdanningsprogram for skyttere og instruktører. Her oppfatter jeg at min bakgrunn fra Forsvaret hvor jeg har vært med på å utvikle utdanningsprogram og reglementer kommer til nytte.
Prosjektet har inkludert en rekke dyktige bidragsytere og jeg er stolt over å ha fått ha en liten rolle her.
Når det gjelder utvikling av klubben vår lokalt er fokuset på å bygge både kompetanse og lokaliteter. Det er ikke til å underslå at klimaet her i Nord gjør at det å drive skyting som utendørsidrett året rundt har sine utfordringer. Finmotorikken blir kraftig påvirket av temperatur og klubben har et prosjekt med å omdanne et tilfluktsrom til en innendørs skytebane. Dette er dog et prosjekt som tar noe tid. I tillegg drømmer vi på sikt om et nytt utendørsanlegg med store bayer som tillater mer hensiktsmessige sikkerhetsvinkler.
Når det gjelder kompetanse er fokuset på å utdanne nye RO’er og nye instruktører. Klubben har per nå fire av hver kategori, men det er naturlig å øke dette tallet noe i tiden framover. I region nord er vi for tiden ti klubber og avstanden mellom den nordligste og den sørligste er om lag 130 mil. Det sier seg selv at Kirkenes Pistolklubb og Polarsirkelen Dynamiske Sportsskyttere i Mo i Rana ikke har noe naturlig nabosamarbeid når det tar to-tre dager å kjøre fra den ene til den andre.
Det vi derimot har vært i stand til i regionen har vært å støtte hverandre under større L2 slik som regionalt mesterskap/NNM i de senere år. Det var helt naturlig at da Nordreisa Sportsskytterklubb var arrangør i 2021 fikk de RO-støtte fra flere klubber i regionen og da Hålogaland Dynamiske Sportsskytterklubb var arrangør i 2022 fikk vi god støtte fra både Narvik praktiske skyttere og LXSSF i Kiruna . Særlig kan samarbeidet med IPSC klubber i Nord-Sverige være verdt å trekke fram. Jeg tror dette gode samarbeidet i regionen er viktig å videreutvikle i årene framover som en grunnmur for videre utvikling og vekst.
Avslutningsvis vil jeg sende stafettpinnen videre til en gammel kollega. Erik Torp var min kompanisjef da jeg var troppssjef ved Garnisonen i Sør-Varanger, Kirkenes i 2001-2002. Han er for tiden for tiden primus motor for rifleskyting i Hokksund og utfordres til å skrive nyhetsbrevet for november.
Takk for meg
Mvh Lars-Einar